Informasjon

Endrer den oppfattede tiltrekningen til jevnaldrende vesentlig når de lever i en fremmed kultur?

Endrer den oppfattede tiltrekningen til jevnaldrende vesentlig når de lever i en fremmed kultur?

Observasjon: Etter å ha bodd 10 måneder i India, vurderte jeg og andre utvekslingsstudenter (subjektivt) indianernes attraktivitet langt høyere enn i begynnelsen av oppholdet.

Hypotese: Det (evolusjonært) er fornuftig å i utgangspunktet ha en lav tiltrekning til fremmede (<-> "ikke bli forelsket i fienden"), men å ha en mekanisme som lar den opplevde attraktiviteten til mennesker i omgivelsene øke over tid (< -> "formere seg innenfor en ny likegruppe").

Spørsmål: Er det en kjent psykologisk/biologisk effekt som lar attraktiviteten til mennesker med annen etnisk bakgrunn øke over tid når de lever i denne etniske gruppen?


Endrer den oppfattede tiltrekningen til jevnaldrende vesentlig når de lever i en fremmed kultur? - Psykologi

Papirinformasjon

Journalinformasjon

International Journal of Nursing Science

p-ISSN: 2167-7441 e-ISSN: 2167-745X

Mottatt: 22. desember 2020 Godkjent: 15. januar 2021 Publisert: 30. januar 2021

Sosial støtte, psykologisk tilpasning og akkulturativ stress blant internasjonale studenter i Baguio by på Filippinene

Blesslove Nimako Pinamang 1 , Ohene Bobie-Nimako 2 , Williams Kwasi Peprah 3 , Simon Akwasi Osei 1 , Fiskvik Boahemaa Antwi 1 , Nana Owusu Nimako 4 , Elvis Agyenim-Boateng 1

1 Saint Louis University, Filippinene

2 St. Barnabas Hospital, USA

3 Valley View University, Ghana

4 University of Vermont, USA

Korrespondanse til: Blesslove Nimako Pinamang, Saint Louis University, Filippinene.

E -post:

Copyright © 2021 Forfatteren (e). Utgitt av Scientific & Academic Publishing.

Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution International License (CC BY).
http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/

Internasjonale studenters tverrkulturelle liv, men spennende, kan være utfordrende ettersom de opplever stress på grunn av de kontinuerlige endringene og tilpasningsvanskene i vertslandene. Under akkulturasjonsprosessen utsetter disse elevenes stress dem for dårlig mental helse og velvære. Første bevis tyder på en sammenheng mellom sosial støtte, psykologisk tilpasning og akkulturativt stress som studenter opplever. Denne studien undersøkte omfanget av sosial støtte, psykologisk tilpasning, akkulturativt stress blant internasjonale studenter og deres forhold. Denne beskrivende korrelasjonsstudien benyttet 125 internasjonale studenter i Baguio City, Filippinene, ved hjelp av en praktisk prøvetakingsmetode, og forskere kontaktet studenter for å svare på et online distribuert selvkonstruert spørreskjema. Spørreskjemaene hadde en Cronbach -alfa på 0,78 for sosial støtte, 0,86 for psykologisk tilpasning og akkulturativt stress som 0,82. Data ble analysert beskrivende ved bruk av parametrisk inferensiell statistikk ved å stole på regresjonsanalyse i SPSS og sentral tendens. Studien avslørte at internasjonale studenter opplever veldig høyt akkulturativt stress. Internasjonale studenter rapporterte også om lav sosial støtte og en veldig høy psykologisk tilpasning. Studien avslørte et moderat negativt signifikant forhold mellom psykologisk tilpasning og akkulturativt stress. Studien avslørte også at det er en svært negativ signifikant sammenheng mellom sosial støtte og akkulturativt stress. Resultatene av denne studien antyder at studenter med lav sosial støtte ofte møter høyt akkulturativt stress. I denne studien rapporterte internasjonale studenter om en meget høy psykologisk tilpasning, selv om de har høyt akkulturativt stress. Studien anbefaler at internasjonale studenter deltar i mer innovative programmer og aktiviteter for å opprettholde sine psykologiske tilpasninger. Sosiale støttenettverk bør også styrkes i både verts- og hjemland for å redusere akkulturativt stress. Fremtidige forskningsstudier bør undersøke kilder til sosial støtte og andre faktorer som bidrar til høyt akkulturativt stress blant internasjonale studenter.

Stikkord: Sosial støtte, psykologisk justering, akkulturativ stress og internasjonale studenter


Individuelle forskjeller i aggresjon

Aggresjon oppstår når vi føler at vi blir truet av andre, og dermed forutsier personlighetsvariabler som relaterer seg til opplevd trussel også aggresjon. Aggresjon er spesielt sannsynlig blant mennesker som føler at de blir avvist av andre de bryr seg om (Downey, Irwin, Ramsay, & amp; Ayduk, 2004). I tillegg er det sannsynlig at mennesker som opplever mye negativ påvirkning, og spesielt de som har en tendens til å oppfatte andre som truende, er aggressive (Crick & amp Dodge, 1994). Når disse menneskene ser atferd som kan være fiendtlig eller ikke, har de en tendens til å tro at den er aggressiv, og disse oppfatningene kan øke aggresjonen deres.

Folk er også forskjellige i sin generelle holdning til hvor hensiktsmessig det er å bruke vold. Noen mennesker er ganske enkelt mer sannsynlig å tro på verdien av å bruke aggresjon som et middel til å løse problemer enn andre. For mange mennesker er vold en helt akseptabel metode for å håndtere mellommenneskelige konflikter, og disse menneskene er mer aggressive (Anderson, 1997 Dill, Anderson og Deuser, 1997). Den sosiale situasjonen som omgir mennesker, hjelper også til med å bestemme deres tro på aggresjon. Medlemmer av ungdomsgjenger synes vold er akseptabel og normal (Baumeister, Smart og Boden, 1996), og medlemskap i gjengen forsterker denne troen. For disse individene er de viktige målene å bli respektert og fryktet, og å delta i vold er et akseptert middel for dette formålet (Horowitz & amp; Schwartz, 1974).

Kanskje du tror at mennesker med lav selvtillit ville være mer aggressive enn de med høy selvfølelse. Faktisk er det motsatte sant. Forskning har funnet ut at individer med oppblåst eller ustabil selvfølelse er mer utsatt for sinne og er svært aggressive når deres høye selvbilde er truet (Kernis, Brockner og Frankel, 1989 Baumeister et al., 1996). For eksempel er mobbing i klasserommet de guttene som alltid vil være i sentrum av oppmerksomheten, som tenker mye på seg selv og som ikke kan ta kritikk (Salmivalli & amp; Nieminen, 2002). Det ser ut til at disse menneskene er svært motiverte for å beskytte sine oppblåste selvbegreper og reagere med sinne og aggresjon når det er truet.

Figur 10.7 Selvoppfatninger, aggresjon og altruisme

Barn som så på seg selv, og som ble sett av jevnaldrende, som å ha selvopptatte motiver, var mer aggressive og mindre altruistiske enn barn som ble vurdert som mer omsorgsfulle for andre. Data er fra Salmivalli et al. (2005).

Til grunn for disse observerte individuelle forskjellene i aggresjon er de grunnleggende motivene for egenomsorg og annen bekymring. Salmivalli, Ojanen, Haanpaa og Peets (2005) ba barn i femte og sjette klasse om å fullføre en rekke tiltak som beskriver seg selv og deres foretrukne forhold til andre. I tillegg fikk hvert av barna en liste over de andre elevene i klassen og ble bedt om å merke av navnene på barna som var mest aggressive og mest hjelpsomme. Som du kan se i Figur 10.7 “Self-Perceptions, Aggression og Altruism ”, påvirket de underliggende personlighetsorienteringen til barna hvordan de ble oppfattet av klassekameratene, og på en måte som passer godt med vår kunnskap om rollen som selv- og andre bekymringer. Barn som vurderte mål om egen bekymring høyt (enig i at det for eksempel var viktig at "andre respekterer og beundrer meg") ble mer sannsynlig vurdert som å handle aggressivt, mens barn som andre bekymringer ble sett på som viktigere (er enige med uttalelser som "Jeg føler meg nær andre") var mer sannsynlig å bli sett på som altruistisk.


Diskusjon

Denne studien var basert på et stort og mangfoldig, representativt utvalg av flyktninger. For å utvide vår forståelse av flyktningintegrasjon, brukte vi en individ-sentrert tilnærming med fokus på rollen som kognitive ferdigheter og personlighetstrekk for tilpasningsresultater. Den viktigste implikasjonen fra denne studien er at vellykket flyktningtilpasning til et nytt land ikke bare er relatert til sosiodemografiske faktorer, men også til en viss grad individuelle forskjeller i personlighetstrekk og kompetanse. I samsvar med tidligere forskning var sosiodemografiske egenskaper blant de viktigste faktorene for å forklare forskjeller i justering. Oppholdets varighet var positivt relatert til alle utfallsdomener, mens alder bare var negativt knyttet til helse. Kvinnelige flyktninger hadde lavere sjanser til sysselsetting (se også Lamba, 2003), lavere sjanser for å knytte nye sosiale kontakter og lavere helsestatus, men de var mer fornøyde enn mannlige flyktninger. Den økte sannsynligheten for sysselsetting for menn sammenlignet med kvinner kan tolkes som en refleksjon av den bredere litteraturen om kjønnede ulikheter på arbeidsplassen.

Utover sosiodemografiske egenskaper var kognitive faktorer av betydning på tvers av alle tilpasningsområder. Spesielt forklarte egenvurderte språkkunnskaper og tidligere utdanning variasjon i institusjonelle, inter- og intrapersonlige tilpasninger, som er i tråd med tidligere forskning på utdanning (Potocky-Tripodi, 2003) og språkkapasiteter (Hayfron, 2001). Etter Europakommisjonen (2011), er det "bred enighet om at tilegnelse av språkkunnskaper er avgjørende for integrering", noe som fremhever kunnskapen om vertsspråket som en nødvendig forutsetning for å fremme utdannelsen. Gitt at utdanning generelt er mulig for intervensjon, kan en stor innvirkning på flyktningjustering gjøres gjennom tiltak som er rettet mot allerede eksisterende utdanning og potensiell utdanningsforbedring.

Vi fant også noen uventede resultater som krever ytterligere undersøkelser, for eksempel den negative effekten av en skolegrad (høy eller universitetsgrad) på sysselsetting og livstilfredshet eller selvfølelse. Dette kunne forstås på grunnlag av at flyktninger ikke var i stand til å gjenoppbygge sin tidligere yrkesstatus, spesielt i den øvre enden av yrkessystemet, i hvert fall innen denne korte tidsperioden siden deres ankomst til Tyskland. Å omfavne islam eller kristendom forutslo heller ikke institusjonell eller mellommenneskelig flyktningjustering. Dette er overraskende gitt at europeiske borgere favoriserer asylsøkere med en kristen snarere enn en muslimsk orientering (Bansak et al., 2016). Innenfor intrapersonlig justering fant vi et unntak i retning av at et positivt forhold mellom islam og livstilfredshet og annen religiøs tilhørighet er negativt knyttet til selvfølelse som passer inn i forskning presentert av Schweitzer, Greenslade og Kagee (2007) som understreker religiøs mestring som en vellykket mestringsstil for mange flyktninger som buffrer personlig stress. Et sterkt trossystem kan også hjelpe flyktninger med å håndtere tidligere traumer (Brune, Haasen, Krausz et al., 2002), mens troen på en høyere makt gjør det mulig for flyktninger å gjenvinne kontrollen over livene sine og finne emosjonell stabilitet (Schweitzer et al., 2007 ).

Resultatene indikerer at vellykket tilpasning av flyktninger til et nytt land ikke bare avhenger av sosiodemografiske faktorer, språkkunnskaper og solid utdannelse, men det er også formet av individuelle forskjeller i personlighetstrekk. Flyktninger med større appetitt for risiko viser også større sannsynlighet for ansettelse og for å finne nye sosiale kontakter, mens en følelse av intern kontroll og vilje til å gjengjelde på en positiv måte var forbundet med antall nye sosiale kontakter, større selvfølelse , livstilfredshet og bedre helsetilstand. Disse funnene representerer første tegn på at personlighetsforskjeller (Roberts et al., 2007) kan være av betydning i forbindelse med flyktningjustering. Personlighetstrekk kan forme hvordan flyktninger oppfatter en gitt situasjon (Rauthmann et al., 2015), og hvordan de takler og kommer seg etter en stressor som å flykte fra hjemlandet (Carver & amp Connor-Smith, 2010). Den sistnevnte ideen er også i tråd med forskning på posttraumatisk vekst (PTG), som et gunstig utviklingsforløp etter en slik tvangsforflytning (Tedeschi et al., 1998). Faktisk, fasetter av PTG somknyttet til andre eller personlig styrke har vist sterke konseptuelle fellestrekk med personlighetsaspektene vi målte, nemlig positiv gjensidighet og oppfattet kontrollsted. Tatt i betraktning den spesifikke konteksten, som inkluderer mer eller mindre usikkerhet og uforutsigbarhet, antydet våre resultater at den positive effekten av risikoappetitt var mer uttalt i sammenheng med en usikker bostedsstatus for inter- og intrapersonlige justeringsparametere. Innenfor denne første perioden av integrasjonsprosessen som ble undersøkt i denne studien, var imidlertid effekten av individuelle forskjeller i personlighet på integrasjonsresultater ganske små og bør undersøkes med hensyn til deres potensielle langsiktige effekt.

Teorier om personlighetsutvikling (Eysenck, 1967 McGrae et al., 2000) sier at personlighetstrekk utvikler seg i barndommen og er relativt stabile i løpet av livet, mens andre spesifikke atferdsmønstre og tendenser (f.eks. Holdninger til arbeid, subjektivt velvære) utvikler seg i voksen alder, noe som ofte fører til antagelsen om at personlighetstrekk forårsaker den påfølgende utviklingen av andre atferdsmønstre. I den nåværende studien har vi også antydet en slik årsakseffekt av personlighetsforskjeller på flyktningers evne til å tilpasse seg et nytt samfunn, men på dette veldig tidlige stadiet kan vi bare undersøke om personlighetsforskjeller i flyktningegruppen er knyttet til forskjeller i justeringsindikatorer og derfor viktig for å forstå integreringsprosesser. Videre trenger de observerte personlighetsforskjellene ikke å være representative for befolkningen i opprinnelseslandene, siden utvelgelsesprosesser kan være involvert i den forstand at visse personlighetskarakteristika og verdier fører til at noen mennesker forlater hjemmet sitt og andre blir. Dette fenomenet kalles ofte "migrantpersonligheten" og har blitt observert hovedsakelig hos migranter som frivillig forlot landet sitt. For denne prøven avslørte analyser gjennomsnittlige forskjeller mellom flyktninger og sammenlignbare grupper av innfødte innbyggere med og uten migrasjonsbakgrunn når det gjelder høyere tendens til å ta risiko (liten effekt), høyere positiv gjensidighet og lavere negativ gjensidighet (middels effekt) også som lavere intern kontrollsted (middels effekt for detaljer se: Brücker et al., 2016). For å øke vår nåværende forståelse av personlighetens rolle i gruppen av flyktninger i løpet av integrasjonen, er det nødvendig med ytterligere studier.

Videre kan fremtidig forskning som bygger på den nåværende store undersøkelsen legge til andre potensielt relevante faktorer. Dette kan omfatte vertsrelaterte egenskaper, for eksempel befolkningsstørrelsen til flyktningeres lokalsamfunn, andel utenlandsfødte innbyggere og styrken i den lokale økonomien (jf. Potocky-Tripodi, 2003) samt andre personlige egenskaper som har vært vist å forutsi psykologisk justering, for eksempel følelse av sammenheng (Ying & amp Akutsu, 1997) og følelse av tilhørighet (Berry & amp Hou, 2016). Ved å gjøre det kan fremtidig arbeid også prøve å avdekke den sammenflettede naturen til de ulike intrapsykiske, mellommenneskelige og institusjonelle justeringsindikatorene. Sosial støtte kan for eksempel sees på som et aspekt av vellykket sosial integrasjon, men det representerer også en viktig motstandsdyktighetsfaktor for helse (f.eks. Schweitzer et al., 2006). For validering av slike årsakssammenhenger og for å identifisere interaksjonseffekter mellom forskjellige justeringsområder er ytterligere langsgående undersøkelser nødvendig.

Å bruke en individuell forskjellstilnærming til studiet av flyktningjustering understreket viktigheten av kognitive ferdigheter og personlighetsfaktorer: Selv om alle flyktninger står overfor de samme utfordringene i samme kontekst, vil noen av dem kunne dra full nytte av mulighetene, mens andre vil har vanskeligheter. Derfor er kanskje en av de viktigste utfordringene for vertssamfunn å vurdere dette mangfoldet for å frigjøre det fulle potensialet til de som søker integrasjon. Retningslinjer og programmer for gjenbosetting av flyktninger anbefales å skreddersy tiltak for flyktningers kognitive ferdigheter og for å fremme ikke -kognitive ferdigheter som større følelse av kontroll over sitt liv og en positiv holdning til andre.


11 Viktige kjennetegn ved ungdomstiden | Barneutvikling

Denne artikkelen belyser de elleve hovedtrekkene ved ungdomsårene. Egenskapene er: 1.En periode med raske fysiske/biologiske endringer, har også psykologiske konsekvenser 2. Utseende-bevissthet 3. Attraksjon mot det motsatte kjønn 4. Kognitiv utvikling 5. Karriere-bevissthet 6. Følelsesmessige forhold 7. Flight on Imagination 8. Heltilbedelse 9. Hobbyer og andre detaljer.

Karakteristisk # 1.

En periode med raske fysiske/biologiske endringer har også psykologiske konsekvenser:

Veksten av bekkenbeinet, fylling av bryst, voksende i størrelse og følsomhet av kjønnsorganer, vekst av kjønns- og aksillærhår, dypere stemme, akne og menarche er den viktigste fysiske og biologiske utviklingen hos jenter som gjør dem forvirret og bekymret.

Både hos gutter og jenter gir sekresjon av hormoner fra binyrene og gonader, og støttet av det som skilles ut fra kjertelens fremre og de bakre nevrale delene av hypofysen, raske endringer i størrelse og styrke i bein, muskler, nervesystem og spesielt i reproduktive organer som blir fullt modnet for seksuell funksjon.

Vekst av kjønns- og aksillærhår, dypere stemme, endring i kroppens hud med svettekjertlene blir mer aktive, og på grunn av den plutselige veksten av testikler og penis, og funksjonelt vokser de seg sterkere og utløsningen som gutten opplever , alle gjør ham forvirret.

Alle disse fysiske og biologiske endringene i ungdommen gjør hans eller hennes tilpasning til den endrede situasjonen svært vanskelig. Ungdommen føler seg noen ganger sjenert for selskap med andre, kan rødme når andre ser på ham, eller kan bli eskapistisk. Jenta på grunn av menstruasjonen og gutten på grunn av utløsning, spesielt, blir bekymret. Ungdommene kan noen ganger lide skyldbevissthet.

De vokser utseende bevisst og blir besatt av bekymringen for hva andre (det imaginære publikummet) tenker på utseendet mitt og oppførselen, og David Elkind har kalt det en ny slags “egosentrisme ”.

Igjen, ifølge Elkind, konstruerer ungdommene en personlig fabel om at de tar seg selv som veldig viktige i andres øyne. De forveksler sine egne følelser om seg selv med det de tror de andre føler om dem.

Det er også perioden da den unge personens nærhet til foreldrene minker, og enten forblir han mer absorbert i sine egne følelser og tanker eller føler en sterk tiltrekning mot sine jevnaldrende. Steinberg skriver at det også er en periode da konflikten hans med foreldre øker.

En rekke studier har blitt utført for å kjenne den psykologiske effekten av menarche på jenter. Retrospektive studier avslører at hendelsen var noe ubehagelig - mer på grunn av mangel på sosial støtte. Etter menyen rapporterer jentene om flere negative følelser eller opplevelser.

I følge Ruble og Brooks-Gunn, selv om erfaringene ikke tilfeldigvis er traumatiske, er de tilfeldigvis til ulempe og ambivalens. Ved tidlig modning var de negative følelsene større. Det kan være en positiv virkning av menarchen også at jenta vil bevege seg nærmere moren, og endringene knyttet til det kan få jenta til å oppføre seg mer moden.

I tradisjonelle familier eller kulturer starter både jenter og gutter til ungdomstiden med seremonier. Menarcheperioden, for jenter, håndteres bedre. Greif og Ulman har gjennomgått slike studier. Ritualene signaliserer en overgang fra barndom til voksen alder.

Når vi nå går tilbake til fysisk vekst, bør det nevnes hypofysen, som fremre lap gir mange vekstfremmende hormoner i ungdomsårene. Og overdreven utskillelse av det samme kan produsere en gigant, mens underskuddet av det kan etterlate en til en dverg.

Overvekst eller undervekst-begge er forholdene som gjør en alvorlig bekymret for ens fysikk og utseende. Fysiologiske og psykologiske prosesser er gjensidig avhengige variabler.

Endokriner spiller en viktig rolle i prosessen med fysisk vekst, og ungdomsårene er topptiden for vekst, akkurat disse endokrine gjennom fysiologiske prosesser, påvirker oppførselen til den det gjelder, og hele hans personlighet påvirkes også.

Justerbarheten til en person avhenger mye av den fysiske veksten man har, spesielt i ungdomsperioden når endokrine tilfeldigvis er de mest aktive.

Karakteristisk # 2.

Utseende-bevissthet:

I ungdomsårene blir både jenta og gutten veldig bevisst på utseendet deres. Ettersom fysiske endringer skjer veldig raskt og som påvirker ungdommens utseende, og hvordan jeg ser ut? ” blir hans eller hennes skremmende bekymring. En ungdom ville gjøre alt han eller hun kan for å utvikle og opprettholde et attraktivt utseende. Man vokser veldig spesielt når det gjelder en kjole, hårstil og så videre.

Man må kanskje komme foran et speil mange ganger om dagen, bare for å vite hvordan hun eller han kan se ut nå. Det er perioden da narsissismen til psykoanalytikerne blir relevant. Narsissisme står for selvkjærlighet, når man blir forelsket i sitt eget utseende.

Men denne følelsestilstanden skal ikke vare lenge ungdommen føler et sterkt trekk mot det motsatte kjønn. Nå blir hans eller hennes største bekymring hvordan han eller hun må se ut i øynene til det motsatte kjønn.

Besettelsen av utseende ville naturlig nok gjøre ungdommen til tider veldig urolig. Bivirkningen kan være sjalusi mot noen som han eller hun ikke kan konkurrere med. Denne vedvarende bekymringen for et ’s utseende kan forvride en ’s oppførsel.

Man kan bli sjenert eller tilbaketrukket i tilfelle fysisk mangel eller mangel på tiltrekning, forestilt eller reell, er der. Hvis defekten er medfødt eller utviklet postnatalt, men til nivået av uhelbredelighet, vil generelt personlighetsutviklingen bli påvirket negativt. En slik kan ikke oppføre seg på en normal måte.

Kroppens dysmorfe lidelse kan vise seg å være veldig ødeleggende når det blir en besettelse med noen.

Forfatteren vil gjerne henvise igjen til en rapport som nylig ble publisert i et berømt dagblad, som går ut på at en alvorlig opptatthet med en tenkt eller liten defekt i utseendet kan føre til at man slutter på skolen, avbryter sosiale kontakter og kan til og med Prøv selvmord - spesielt en ungdom er tilfeldigvis veldig sentimental og utslett, og vil sannsynligvis ta ethvert hensynsløst skritt.

Karakteristisk # 3.

Attraksjon mot det motsatte kjønn:

Kjønnsforandringene hos jenta og hos gutten får den ene til å føle en sterk tiltrekning mot den andre. Den fysiske veksten i ungdomsperioden gjør en attraktiv for det motsatte kjønn. Likevel innebærer det problemet med tilpasningsevne til jevnaldrende av samme kjønn, og til de av det motsatte kjønn.

Ungdommene som ikke klarer å tilpasse seg til det av det motsatte kjønn på en skikkelig måte, ville vise seg vanskelig i oppførselen. En slik feiljustert person vil noen gang ha en følelse av belastning.

Nysgjerrigheten angående kjønn og det motsatte kjønn øker med alderen, og hvis de eldste bare fortsetter å undertrykke slike følelser hos en ungdom, vil det ikke hjelpe å ha en sunn forståelse av seksuelle forhold og de undertrykte følelsene kan enten eksplodere mer ødeleggende eller kan føre til andre abnormiteter.

Ungdommen utsettes for en stor belastning for hvordan de skal håndtere disse nylig våkne seximpulsene, og hva betyr disse sterke impulsene. En stor del av ungdommens energi og oppmerksomhet er opptatt av disse impulsene. Ikke bare ungdommen, men noen ganger blir de eldste i familien også bekymret ettersom sexatferd tilfeldigvis er den største bekymringen angående utviklingen av den moralske karakteren.

De uløselig sammenvevd to aspektene ved sexatferd - fysisk og psykologisk, kan illustreres i ungdoms sexatferd.

Fram til ungdomsårene anses barnet å være uskyldig av sex eller seksuelle oppfordringer - selv om psykoanalytikere har gjort en endring i en slik vurdering, og røttene til seksuelle oppfordringer kan spores helt til barndommen, men anatomi og fysiologi får det til å forstå hvorfor ungdom er en periode da seksualiteten tilfeldigvis er den sterkeste.

Og hvis de voksne ikke har riktig følsomhet i håndteringen av situasjonen, og den eneste undertrykkelsesmekanismen benyttes, kan konsekvensen være nevrose eller annen abnormitet. Med puberteten begynner barnet å føle interesse for manipulering av kjønnsorganene.

Fra de voksne familiemedlemmene må en ærlig og ærlig håndtering av onani og utløsning/menstruasjon gjøres. Horracks råder foresatte til å behandle sine ungdomsavdelinger rimelig så langt deres seksuelle oppførsel er bekymret, for at sistnevnte ikke skal få skyldfølelse for livet, og de blir alvorlig feiljustert psykologisk.

Karakteristisk # 4.

Kognitiv utvikling:

Ungdomstiden er et stadium når en person oppnår modenhet i fysisk utvikling, med hensyn til seksuell atferd, og også kognitivt. Fra år elleve og fremover anser Jean Piaget at det er fasen for formelle operasjoner når den voksende tenåringen begynner å tenke logisk og vedvarende.

Det er det voksne stadiet av kognitiv utvikling, og er preget av følgende funksjoner:

(i) Nå kan man følge logiske forhold som eksisterer blant de som/som tilhører samme klasse, og blant de som tilhører forskjellige klasser. Fram til nå kunne barnet følge de eksisterende relasjonene som var der blant forskjellige hendelser, men nå har ungdommen utviklet evnene til å visualisere fremtidige mulige relasjoner, og ved å antyde at ungdommen kan designe situasjoner.

Han kan tenke på alle mulige slags relasjoner som kan eksistere mellom hendelser som sannsynligvis vil oppstå i fremtiden. Selv om fremtiden kan bekrefte noen av hans hypoteser og avvise de andre, er tankegangen alltid basert på logikk, og fortsetter vedvarende.

(ii) Nå har han evnen til kombinatorisk tenkning - han kan se gjennom alle valgene systematisk, han kan gå igjennom dem sekvensielt hvis det er så nødvendig, og kan utmatte dem alle. Ungdommen kan også bruke hele systemet med formell logikk på en intuitiv måte for å få den informasjonen han ønsker.

Ungdomstiden er også perioden hvor man oppnår et avansert stadium av utviklingen av fantasi - det hjelper mye på intuitiv tenkning.

(iii) Det er i løpet av denne levetiden når man skaffer seg noen ytterligere betongkonstruksjoner. For eksempel kan han forstå problemet med likevekt der det er to forskjellige inverser og som fører til utvikling av 4-grupper. Det er i løpet av den formelle operasjonen at barnet tilegner seg begrepet volumkonstruksjon.

Nå kan han følge regelen om likevekt som fungerer i den slags balanse som eksisterer mellom tetthet og mengde. Nå, på grunn av så mye utvikling innen det kognitive feltet, blir ungdommen karrierebevisst.

Med tanke på fremtiden hans er han i en bedre posisjon til å gjøre et riktig valg av studieretninger for en lysere karriere- selvfølgelig kan variasjon og kompleksitet innen yrkesfelt kreve ekspertveiledning, men likevel er hans karrierebevissthet et stort skritt, og er et tegn på hans kognitive utvikling.

Imidlertid er det mer sannsynlig at en ungdom tar en forhastet avgjørelse, da det vanligvis er utslett i løpet av denne perioden.

Karakteristisk # 5.

Det er forresten allerede nevnt at en ungdom begynner å tenke på karrieren sin på dette stadiet. Nå er man tilfeldigvis moden nok til å tenke på viktigheten av en god jobb i livet. Når han ser til sine egne foreldre og andre, kan han godt innse viktigheten av en god jobb for et respektabelt og behagelig liv.

Han vet også at en god jobb er en nødvendighet for å tiltrekke seg en god livspartner for ekteskap- ungdomsårene er også en periode når parring starter. I mange land er problemet med arbeidsledighet veldig akutt. Dette gjør at ungdommene våre føler seg mer bekymret for karrieren, selv om studiene fortsatt ikke er over.

Banks og Ullah har gått igjennom situasjonen, og det viser seg at ungdomsarbeidsledighet er en faktor for nød eller angst hos et flertall av skoleframlatte i de utviklede landene. Gurney, som brukte utviklingsmodellen til Erikson, studerte psykologien til begge - de som skulle forlate skolen om kort tid, og som hadde forlatt sine fire måneder siden.

Funnene går ut på at det å skaffe seg jobb var en viktig faktor for oppfatningen av identitet, spesielt for hunnene. En kort periode med arbeidsledighet gir ikke mye plagsom opplevelse. Andre studier viser at en lang periode med arbeidsledighet ikke bare forårsaker en plagsom følelse, men at den gir en slags stigma og senker selvtilliten.

Karakteristisk # 6.

Wilkins skriver at hypertyreose er mer vanlig i ungdomsårene. Hypertyreose skyldes overdreven sekresjon av skjoldbruskkjertelen. Hypertyreose er preget av emosjonell ustabilitet og overdrevne bevegelser. På grunn av emosjonell ustabilitet har en ungdom ikke tålmodighet til å tenke på fordeler og ulemper ved et skritt han skal ta - selv om han eller hun er kognitivt utviklet nok til å gjøre det.

En ung gutt eller jente kan ta et utslett eller hensynsløst skritt ut av sinne eller frustrasjon. En ungdom mangler emosjonell modenhet.

Svikt i utdannelse, i kjærlighetsforhold, i å forfølge en handling av hans eller hennes interesse - kan det være å leke eller slappe av med sine jevnaldrende, eller se et bilde eller se på en TV -serie og så videre, forstyrrer snart en ungdom som er kul eller objektiv tenkning, generelt, bør anses å være for mye å forvente av en ungdom.

Noen ganger kan en ungdom til og med ta et ekstremt skritt med å begå selvmord når vedvarende ufølsomme omgivelser etterlater ham eller henne uten noe annet alternativ.

For de nødvendige fysiske endringene stimulerer hormonene som frigjøres fra hypofysen ytterligere funksjonen til binyrebarken og gonadene.

Den generelle virkningen av disse fysiske og biologiske endringene er utviklingen av en følelsesmessig tilstand som vanligvis gjør ungdommen kortvarig og utslett, noen ganger kan hans undertrykte følelser resultere i et eksplosivt utbrudd eller et raserianfall. The adolescent is rich in emotional energy but for want of proper channelization, it may prove disastrous.

Characteristic # 7.

Flight on Imagination:

The adolescent often rises high and above the limitations of realities into the unbridled sky of imagination, seeking the fulfillment of a lot many of his desires which stand no chances of being fulfilled otherwise. Adolescence is also a period when imagination can help him in visualizing likely consequences, and enable him think persistently.

Thus, imagination may either make the adolescent a day-dreamer, or an escapist losing himself in the phantasmagoria, or in a world which is the creation of his own fancy, or may turn him into a creative artist. To imagine of good things, of high ideals or targets, is essential for the upliftment of a person, provided a touch with the hard realities of the world, is not lost.

Imagination is an asset with the personality of an adolescent, provided, a judicious scope is provided for its development and creativity. An environment of fine arts, rich with the performances of good artistes, can further stir and enrich the imagination of the adolescent, and his overflowing energies can find a field for sublimation and creative rise of his feelings and emotions.

An appeal to the imagination of an adolescent is easy to make through poetry or through any form of art. He may, with the help of such a work, be turned into a great patriot or a true cosmopolitan, a great social worker or so on.

Hence, great is the importance of environment for an adolescent. The more possessed of imagination he is, the more will be his interest in poetry and other fine arts, of course, a congenial environment will have to be provided.

Characteristic # 8.

Some living character, maybe, some hero of the screen, a member of his peer-group, or someone among the acquaintances, or of the family, may have caught the imagination of the adolescent, and he starts emulating him keenly.

What attracts him, may be the physique—good height and well body-build plus good appearance may be the skill in games or sports adventurous nature outspokenness and so on are also the qualities for which the adolescent may choose his hero. The adolescent may choose his hero from history or from some piece of literature or an imaginary character may also occupy the place of a hero in his mind.

Sometimes, because of the influence of a bad company, some gang leader or someone who is boisterous and belligerent, may become an ideal for him to emulate. Psychologists also say that the hidden motivation in such an emulation, happens to be self security—for the sake of security, a member of the gang tries to emulate one who is very aggressive and assertive.

Elderly members of the family and teachers in school may be instrumental in the development of the desired type of personalities by way of presenting great characters before the students. The character may be someone living, or may be from the recent or past history or myth. In some instances, even the teachers are emulated by their students. Presenting ideal characters for emulation is a holy duty of the teachers.

In most of the cases, heroes are changed with age. The hero of the middle childhood may be replaced be someone else with characteristics more appealing to an adolescent’s imagination. One with some inclination towards arts is likely to emulate some artists of excellence. The family background also affects the choice of a hero.

Characteristic # 9.

Adolescence is also a period when one is inclined to a number of hobbies, or at least to one or the other of the hobbies. He may join some gym, or a club of table-tennis or lawn-tennis. Some may like to compose poems or write stories. Music or dance may attract a few.

Others may opt to be cricketers or hockey-players. Girls, especially, may choose knitting, sewing, embroidery work and so on, as their hobbies. Sex-identity, hero-worship and others, are also the factors influencing the choice of a hobby.

Adolescence is a period where the growth and development are very rapid in all the fields—physical, intellectual and emotional. Energies are brimming out, so hobbies can provide very desirable channels to the adolescents to make use of their excessive energies—though, some of their energies are made use of in the process of growth which is so rapid during this period.

The elders in the family, and teachers, and others who work voluntarily for the welfare of the youth, should see to it that the adolescents choose some or the other hobby—channelize their energies there, pursuing some creative work. If during this period, the growing youth are having no work to indulge into, nothing that they can entertain themselves with, the situation may prove very harmful.

They are likely to go astray, fall into a bad company, and spoil their career, turning themselves into delinquents, and later into hardcore criminals. Contrary to this, hobbies of this time may turn many into men of letters, artists of name, good athletes, or may enable them to shine in one or the other creativity.

Schools, colleges and voluntary organisations should run hobby classes. They may be related to photography, may be for computer-training, or be related to the latest devices of information technology.

Characteristic # 10.

Girls have their identity in the choice of play, in the choice of their companions and also in the way they behave. A distinct identity of the sex may be marked in the selection of dresses and other items to wear.

Some hobbies are there for which girls have preference for example, fine needle or embroidery work is, generally, liked by girls only and, hard gymnastic exercises or some rigorous games are liked by male youth only.

Sex awareness comes about much earlier than this even the nursery school children may be seen playing with peers of their own sex. During adolescence, both boys and girls try to acquire a set of behaviour patterns, acceptable, and liked by the society for a particular gender only.

For example, an aggressive and boisterous boy may be liked at times but a girl is expected to be quiet, and even bashful. Sex-role identity has always reference to the culture or to the sub-culture to which the adolescent boy or girl belongs.

Especially, during the last three or four decades of the twentieth century, we have been witnessing significant changes in the “sex-role identity” of adolescent females. Douvan has called this development, in the modern urban societies, to be the most difficult.

Adolescent girls prefer to put on the garb of the boys more amusingly. Because of sex- egalitarianism, girls prepare themselves to compete with boys for any job whatsoever—many of the jobs which were previously considered fit for males only, are no more so considered, females have significantly registered their entries therein.

It is so, because modern education encourages the girls for independence, competition and higher achievements. But the general trend even in our urban traditional societies, does not favour this development, and still, the guardians would not allow their girls to go in for a number of jobs which have traditionally been considered as male-specific.

When the girls are thus debarred from what they may have set their heart on, they feel frustrated. This situation adds to the strain of female adolescents in many cases. After marriage, when girls have to assume a motherly or domestic role, independence, competitiveness and assertiveness are not the qualities that would be approved at the in-laws’.

But since the time Douvan and Adelson conducted their survey, a significant change in the thinking, especially, of the urban society has occurred, and independence, assertiveness and job-orientation in young females, is more acceptable now.

Nevertheless, strain related to sex-role identity, in case of boys is not common anywhere in any society, but the adolescent females are more subject to it. Conger remarks that for young men there are no options of so different characters open, as career-orientation and motherly- role are for the young women.

It is also a conclusion of research that cross-sex interests or behaviour, are more tolerable in case of girls than in that of boys.

Coming to the conventional sex-role, girls are expected to assist their mothers in performing domestic chores and child care. Cleanliness and decoration of the house is mainly considered to be a concern of girls. Sewing, stitching clothes and so on, are expected to be done by girls of the family. If car is to be repaired, it would be a concern of the men-folk.

The question of self-esteem, is very much related to sex- role identity, but, some researches are to the effect that among the ultramodern society, especially of the USA, “androgyny” is now considered to be boosting self-esteem. A man who performs baby- minding and car-repairing with equal dexterity, will be called “androgynous”.

Margaret Mead has reported that amongst the Tchambuli tribe, the women were more dominant, and men were more emotional and concerned about their appearance amongst the mundugamor, females were equally ruthless as the males were found—the females are masculine in their tastes and behaviour. But some later writers criticised her for being selective in presenting results.

Mead was found to have exaggerated the cultural factor, while, as in sex-role development, it is the biological factor which is dominant. Archer and Lloyd have also shown the importance of biological factors in the development of sex-roles.

Characteristic # 11.

Impact of the Peer-Group is the Strongest:

During early childhood, parents, and more especially, the mother, enjoys the greatest influence upon the child. The child values its acceptance by the parents to be the highest. The child’s greatest reward is the praise for his behaviour by the parents, and the severest punishment is the withdrawal of parental affection.

With the child’s entry into the nursery, his social circle expands. Now, he also cares for his acceptance by the peer-group. He cannot tolerate isolation from a peer of his who happens to be very close to him. For an adolescent, the peer-group grows more in importance, sometimes, more than even the parents do.

He is influenced by his peers in matters of dress, hair-style, likings-dis-likings, hobbies, recreations and so on. If the home environment is drab, his attachment to the group of his friends, will be greater. And, if that group, or his friend or friends do not happen to be good, he too would be spoilt.

The adolescent, as a child, has learnt that to get a respectable entry into the peer-group, he will have to imitate those among them who are more active. Through imitating their remarks, gestures and actions, he gets more and more integrated into the group. The newcomer adopts the behaviour pattern of the one who is successful.

Up to the period of middle childhood, the groups happen to be informal, but during adolescence, boys and girls join such organisations and clubs which are governed by certain rules. Now, observance of certain rules gets importance. In higher structured organisations, certain rituals are also observed.

Some join Boys Scout, the girls go to the Girls Guide then there is NCC, and a number of other groups related to different games in the school. Some have their friendship developed in a club—a hobby or a literary one, that they join. Sex-role identity becomes more conspicuous now. A boy of eleven would feel embarrassed if he is surrounded by a group of girls.

The tastes and items of the game become different for different genders. Whether a boy or a girl, each one feels secure in one’s own sex identifications. Relationships with peers, teach each of them to work co-operatively and to earn competence-knowledge and skills for integration into the group.

Interests, attitudes and skills ought to be identifying with that of the group, especially, organised with a due consideration for a particular gender.

Bonny measured popularity in the social group through socio-gram. He found that the most popular were those who had the qualities of leadership, enthusiasm and active and aggressive participation in the activities of the group. Now, these positive qualities have more chances of being thriving if the same have been encouraged in the family environment.

When peers, parents and teachers are in agreement regarding the appropriateness of certain values and actions, few problems arise for the adolescent. Otherwise, he or she will have to bear a situation of great tension or strain, and ambivalence would be the result.

And, adolescence is the period when he or she gives more importance to the values rewarded by the peer-group rather than the values that his or her parents have been rewarding. For acceptance by the peer group, the behaviour-patterns of the peers are adopted.

Now, one can interact better with one’s age-mates who are of the same sex. The adolescent learns how to behave for dominance, and, when hostility needs to be shown, and how it should be shown. Because of the development of formal operational skill, he or she can have discussions regarding his or her problems—conflicts or complex feelings.

And, when an adolescent finds that some of his or her peer is having the same sort of conflict or problem with his or her parent, it provides some relief in the tension. The discovery that other too is angry with his father or is concerned about sexuality, relieves one from a sense of guilt.

The peer-group also helps in developing self-concept. One can realise one’s strengths and limitations on the basis of when the peer-group acceptance is accorded to one, or, when one is rejected by the group.

Whitlery and Hallock write:

“…….. It is fair to say that the crucial arena for self-esteem is the arena of one’s age-mates.”

As the adolescent seeks independence from his parents, he spends more time with peers, and turn to them for identity and social support he is shifting from a period of “parent-orientation” to “peer-orientation”.

Hargreaves has documented the importance of the values of the peer groups to abide by the same, the adolescents may even transgress the patterns of behaviour which their parents were at great pains to inculcate in them.

Studying the mentality of the adolescents in the USA, Coleman has concluded alike. Studying anxieties about friendships with peers JC Coleman reported that anxiety of being rejected by the friends, increased between 11 to 13 years, and then to 15 years by 17 it starts declining. Such an anxiety was found to be stronger in girls.

Notwithstanding, in matters of education and career, the adolescents would like to consult their parents rather than to their peers. But a good number of students start taking to drugs as a result of peer-orientation.

The nature of social relationships with peers is not the same as with parents. Parental relationship happens to be one of “unilateral authority” what parents strive to teach is a “constructed set of knowledge and attitudes”.

Relationship with friends, on the other hand, happens to be that of “mutually reciprocal” nature here, it is possible to have divergent views regarding an issue, and more freedom is there to air one’s views, and have discussions on the same.

Hunter prepared a questionnaire to study the reactions of adolescents in case of disagreement with father, mother or a friend. He administered the questionnaire on 180 adolescents in the age group 12 to 20 years.

Through the responses that were got, again it was confirmed that parents are more unilateral, and friends are more mutual. Democratic parents can develop better relationships with their adolescent children along with giving them greater independence and confidence.


Introduksjon

In recent years, a number of parents have begun reporting in online discussion groups such as 4thwavenow in the US (https://4thwavenow.com) and Transgender Trend in the UK (https://www.transgendertrend.com) that their adolescent and young adult (AYA) children, who have had no histories of childhood gender identity issues, experienced a perceived sudden or rapid onset of gender dysphoria. Parents have described clusters of gender dysphoria in pre-existing friend groups with multiple or even all members of a friend group becoming gender dysphoric and transgender-identified in a pattern that seems statistically unlikely based on previous research [1–8]. Parents describe a process of immersion in social media, such as “binge-watching” YouTube transition videos and excessive use of Tumblr, immediately preceding their child becoming gender dysphoric [1–2, 9]. These types of presentations have not been described in the research literature for gender dysphoria [1–10] and raise the question of whether social influences may be contributing to or even driving these occurrences of gender dysphoria in some populations of adolescents and young adults. (Note: The terminology of “natal sex”, including the terms “natal female” and “natal male”, will be used throughout this article. Natal sex refers to an individual’s sex as it was observed and documented at the time of birth. Some researchers also use the terminology “assigned at birth”.)


How Cultural Frames Shape our Experience of Mental Disorders

Leading researchers in cultural psychiatry explain how different cultural frames influence our perceptions, attitudes, and experiences of mental distress.

In a new article published in Oxford Research Encyclopedias, G.E. Jarvis and Laurence Kirmayer of McGill University explore the role of cultural frames in informing and defining human experience, especially suffering and distress.

Cultural frames involve both the explicit norms and values of a culture and the more implicit (subtle) ways that the culture affects how individuals understand themselves and their experience. For example, these frames shape whether a person hearing voices thinks their hallucinations are caused by a broken brain or a gift from the gods, which can alter the distress they experience. Most people are not consciously aware of these frames affecting their experience as they spontaneously shape our understanding of ourselves and our distress.

The meaning provided by cultural frames that shape individual experience exists within (and is reinforced by) our language, cultural narratives, social institutions, and communal practices. These frames change through time and are culturally specific ways of making sense of the world and navigating daily life. In this article, the authors explore how cultural frames “shape perceptions of, and attitudes to, behavior that are specifically linked to mental disorders.”

These frames operate at many levels. The authors write that:

“Cultural frames influence the experience of distress at the individual level, shape clinical practice in mental health at the professional level and determine societal attitudes that persist and evolve through time and loop back to the individual and professional levels to perpetuate historical patterns and reinforce established frames.”

In the face of an experience such as deep unending sadness, frames can conjure certain ways of thinking, feeling, and being in people. Often, they may do so using metaphors, analogies, or common narratives, which then transform the individual’s experience. This experience then begins to conform to the original frame.

Extensive literature has noted that cultural frames influence people’s concept of psychopathology. These could take the form of local theories of illness but also include the everyday knowledge shared among people the exchange is not one-way, and individuals and socio-cultural contexts shape each other.

Research in anthropology, transcultural psychiatry and cross-cultural psychology has documented how culture affects distress and influences how disorders are perceived, understood, and treated. For example, anthropologist Tanya Luhrmann found that people in Ghana and India have a vastly different experience of hearing voices when compared to those in the US. Similarly, others have found that the content and frequency of delusions are dependent on the prevalent cultural beliefs and themes.

Culture also shapes our understanding of ourselves (as an individual first or a relational/communal entity first) which influences how disorders are interpreted. Further, culture shapes what we pay attention to and remember (our memory). The fact that certain disorders appear for short periods in human history only to mostly vanish in later periods also points to their cultural dependency.

Jarvis and Kirmayer highlight two issues that crop up when we export diagnostic categories from one culture to another.

The first issue is that of ‘category fallacy.’ Using foreign categories to understand symptoms among people might lead to missing the actual problems specific to that place. This can cause a diagnostic error as every experience is seen through the lens of that diagnostic category.

Second, there is the possibility of the ‘looping effect,’ where categorizing people in certain ways (especially when done by powerful cultural actors like doctors) leads to a change in peoples’ experiences of themselves and their symptoms. For example, they might come to see issues they earlier called “life problems” as “depression” after being diagnosed, which in turn shifts their experience, and they start feeling additional symptoms traditionally associated with depression. In this way, diagnostic categories can become self-reinforcing.

This change in self-definition can then further change the way the phenomena are categorized and studied since the relationship is multi-directional. The authors give the example of autism and how as the group of people identified as autistic changes (due to the efforts of advocacy groups), the study of genetic markers changes, and now more people are considered autistic.

The authors then go on to elaborate on how cultural frames of mental disorders operate at different levels. At the individual level, these frames influence our cognitive schemas, which are internal frameworks defining how we organize information and pay attention to some things while ignoring others. Cultural frames shape our schemas around illness, affecting our experience.

The authors use the case of Joseph Smith, the founder of The Church of Latter-Day Saints. Smith experienced commands from god and visions of angels. His family encouraged a belief in an enchanted universe (full of supernatural beings and angels). Thus, his experience, which, in another cultural frame, could be thought of as psychotic, was considered religious and spiritual. People in his community believed what he said and his claim of being a prophet, leading to the creation of a church and not a decades-long stay in a psychiatric institution. To now turn around and call his experience psychotic constitutes a category fallacy.

The cultural frames surrounding him allowed for a religious interpretation of his visions and voices. The authors note that in cultures with an enchanted view of the world, experiences of hearing voices and visions are shaped by the cultural frames of that time and place. Cultural frames also influence what we call schizophrenia, which came into being along with urbanization and industrialization and became a social problem because people who were labeled psychotic were not productive.

At the second level, cultural frames are about larger professional models which shape clinical realities and are shaped by the wider culture. Consequently, these professional models influence our understanding and experience of ourselves. The prevalent mental health professional frameworks, far from merely being about scientific progress, are equally influenced by cultural frames and common local theories about personhood and selfhood.

The authors give the example of the rise and fall of psychoanalysis in North America. The entry and acceptance of psychoanalysis were informed by a dominant cultural belief that America was witnessing cultural and moral decay. Also, during that time, the brain-centric somatic approach had failed to bring about any impressive changes.

Psychoanalysis, the version that entered the US, was seen as reinstating American values. It put the individual at front and center (especially ego psychology) and focused on autonomy and self-determination. It encountered unprecedented success, but by the 1970s, psychoanalysis was under critique for being non-scientific, and the medical model saw a re-emergence. This influenced clinical spaces and relationships:

“Psychoanalysis emphasized the common humanity of the clinician and the patient—psychological conflicts were inherent in the human condition—and blurred the distinction between mental health and illness: psychopathology was on a continuum with normal functioning,” the authors explain.
“The biomedically oriented neo-Kraepelinian psychiatry that replaced the psychoanalytic frame by the end of the 20th century views mental illness as a disease, rather than the result of intrapsychic conflict…. Patients are seen as different from the clinician because of the disorder or disease that characterizes them as objects of clinical attention.”

The authors point out that the current predominant narrative is one of “brainhood,” as people begin to understand themselves and experience their suffering and conflicts in terms of their brains.

Cultural frames operate at the level of broad social paradigms that influence our understanding of health and illness through different institutions in society. The authors give the example of different cultural frames in the US and the UK and how they interpret and theorize about findings of higher rates of psychosis among Black populations, in turn shaping people’s experience and influencing the type of research that is pushed and published.

In both countries, the cultural frame shapes how Black populations are seen and interpreted. In the US, the higher rates of psychosis among Black populations are explained by research and theories around clinical bias and misdiagnosis – that there is no higher rate of psychosis, and it’s only caused by clinical misdiagnosis and racial bias of the clinician. The focus is on the failure of mainstream services to understand context and experience.

Research in the UK also finds higher rates of psychosis among Black populations, but there is less concern about misdiagnosis. Instead, these discrepancies are seen as accurate, reflecting the fact that structural determinants (racism, discrimination, violence, poverty) lead to actual psychotic breaks.

Jarvis and Kirmayer end by noting that these three levels of cultural frames are deeply interlinked. Professional models in society depend on local theories of selfhood and other lay ideas, creating numerous looping effects for everyone involved.


Examining the Relationships Between Acculturation Orientations, Perceived and Actual Norms, and Drinking Behaviors of Short-Term American Sojourners in Foreign Environments

As little research has examined factors influencing increased and heavy drinking behavior among American sojourners abroad, this study was designed to examine how acculturation orientations (i.e., separation versus assimilation), host country per capita drinking rates, and perceptions about the drinking behavior among other sojourners and natives in the host country predicted alcohol risk abroad. A sample of 216 American college students completing study abroad programs completed a pre-abroad questionnaire to document their pre-abroad drinking levels, followed by a post-return questionnaire to assess drinking while abroad, acculturation orientations and perceived norms of drinking behavior within the foreign environment. A dichotomous variable was created to compare United States (U.S.) per capita drinking rates with those of the host country. Hierarchical repeated-measures ANOVAs examined the changes in drinking from pre-abroad to abroad levels. Participants studying in countries with higher drinking rates than the U.S. and those with higher perceptions about the drinking behavior in the country increased their drinking to a greater extent. Those with higher separation acculturation orientations and greater perceptions drank at heavier levels while abroad. Participants with a greater assimilation orientation and higher perceptions about native drinking, as well as those with a greater separation orientation and higher perceptions about other students’ alcohol use drank the heaviest while abroad. These findings have implications for future preventive work with American students and other sojourning groups to promote pre-abroad knowledge of more accurate drinking norms and greater engagement in the culture to potentially prevent increased and heavier drinking.

Dette er en forhåndsvisning av abonnementsinnhold, tilgang via institusjonen din.


Pilot Work

This registered report contains two pilot studies that, while theoretically driven, deviated from the planned analysis as our original screening criteria were too strict and we opted to use unidimensional scales for two key concepts (narrative engagement and stigma) where we originally planned to use them as multidimensional constructs, thus necessitating a respecification of our original path model. Therefore, study 1 and study 2 should be treated as exploratory and drawn upon with caution until the findings are validated.


Immigration Act of 1924: Effects, Significance, and Summary

The Immigration Act of 1924 was an influential legislation designed to curb immigration into the USA. It mainly limited immigration from southern and eastern Europe, and was thus accused of being discriminatory. Read on to know more about this Act, in this Historyplex post.

The Immigration Act of 1924 was an influential legislation designed to curb immigration into the USA. It mainly limited immigration from southern and eastern Europe, and was thus accused of being discriminatory. Read on to know more about this Act, in this Historyplex post.

Visste du?

One of the main reasons for passing the Immigration Act of 1924 was the antisemitic desire to bar Jewish immigrants from entering the USA.

Immigration and its management is a hot topic in modern USA, but it’s hardly a new phenomenon. The USA, itself founded by immigrants, has always been a favored place for citizens of other countries to relocate, thanks to the promise of a better future. Natives have always sought a solution to this problem, since the incessant immigration is perceived to place a burden on American resources and its job market.

Immigration Act of 1924: Summary

The Immigration Act of 1924, also known as the Johnson-Reed Act, was one such measure intended to reduce immigration into the USA. According to it, the existing amount of immigrants from a particular country was used to calculate how many more immigrants from that country would be allowed into the USA. 2% of the existing population of that nationality were allowed to emigrate to the USA. If 2% of a population was below 100, further immigration was not allowed.

From July 1, 1927, a total limit of 150,000 emigrants was set for admission into the USA. The ratio of the various nationalities within the 150,000 limit would be decided by the existing American population from the respective nationality.

Wives (older than 21 years), parents, and unmarried children (under the age of 21) of U.S. citizens and persons in religious and academic fields could emigrate to the USA regardless of this quota. Immigration from Latin America, as well as the rest of the Western Hemisphere, was also allowed to continue unhindered. Within the quota, immigrants related to U.S. citizens, above the age of 21, or skilled in agriculture received top billing.

Significance

The 1890 census was used to determine the current populations from the various nationalities. The 1921 Emergency Quota Act, which allowed 3% of the existing population from a country to immigrate to the USA, was superseded by the 1924 Act. The 1924 bill contained a significant deviation from the earlier act: The 1921 act used the 1910 census to determine the existing population of emigrants from a particular country, whereas the 1924 bill used the 1890 census, when less immigrants from southern and eastern Europe were present in the USA.

This allowed the government to crackdown on the main problem: Italian immigration. Immigrants from northern Europe, particularly Great Britain and Ireland, who had many cultural similarities with Americans, were not significantly restricted by either immigration Act, while Italians and Jews, who were centered in eastern European countries, faced a severe restriction. Italians, in particular, were much less populous in the 1890 census than in the 1910 census, and the false lower numbers allowed the government to set the limit for further immigration much lower than it would otherwise have been.

The effects of this discriminatory policy were immediately clear.

In 1924, more than 59,000 immigrants arrived in the USA from Great Britain, more than 13,000 from eastern Europe, and more than 56,000 from Italy. After the 1924 Immigration Act was passed, the Brits were reduced to just more than 50%―more than 27,000 came to the States in 1925. In contrast, eastern European immigrants dropped by about 88%―about 1,500 came to the U.S. in 1925―and the Italians were reduced by about 89%―only 6,200 came to the States in 1925.

Among non-European emigrants, the 1924 Act also banned immigration from India (including present-day Pakistan and Bangladesh), Japan and China, and the Arab countries. This was thanks to a provision which stipulated that immigrants ineligible to become U.S. citizens could not enter the U.S. as emigrants.

The Immigration Act of 1924 was blatantly inspired by eugenics, and was passed with the intent of “preserv[ing] the ideal of American homogeneity”. However, this should be viewed in the light of the period, when eugenics was a common practice for many governments all over the world.

The 1924 Act was superseded by the Immigration and Nationality Act of 1965. This Act was proposed by Representative Emanuel Celler and Senator Philip Hart. Celler had been a vocal dissenter towards the 1924 Act, and had campaigned furiously in the years since it was passed to have it repealed. The 1965 Act changed the entire structure of the National Origins Formula for immigration into the USA.


Se videoen: Musikforedrag En fremmed forsøger at forstå (Januar 2022).